Velkommen til informasjonssidene til SIOPS
Her vil du finne informasjon om arbeidet med veteransaker, høringer, pressemeldinger, artikler og annen relevant informasjon. Det vil bli lagt ut informasjon fortløpende fra et bredt utvalg av kilder. Forskningsmaterialet i Norge er dessverre alt for magert på dette området, derfor vil en god del av informasjonen komme fra utenlandske forskere som har kommet lenger på dsse temaene.
Vi vil også søke å holde en høy kvalitativ profil på informasjonen som legges ut, ikke minst gjelder dette resultater av undersøkelser foretatt i Norge, i regi av uavhengige grupper.
Høring St.prp 1 (2010-2011) Helse- og omsorgskomiteen
20.10.10. Fra SIOPS møtte talsperson Anders Grindaker for å målbære innspill knytttet til St.prp 1, Helse og omsorg. Høringsinnspillet kan leses her.
Samhandling og utrednings-/erfaringsoverføring fra forsvaret til sivilt helsevesen
• SIOPS ønsker å bidra til at skadde soldater møter sømlinjeformede tjenester innenfor sivilt hjelpeapparat.
• Organisasjonen er bekymret over hvorvidt hensiktsmessig organisering av tjenestene blir ivaretatt i henhold til St.mld 34.
• Ansvar for erfaring- og kompetanseoverføring overfor sivilt helsevesen, påhviler i følge St.prp 1 S (2010-2011), Regionalt senter for vold og traumatisk stress, gjennom et samarbeid med Forsvarets sanitet. SIOPS mener denne modellen har svakheter som kan bidra til ytterligere belastning i møtet med et sivilt helsevesen.
Vi foreslår derfor følgende tiltak som vi vurderer vil bidra til bedre samarbeid, langsiktig arbeid, hensiktsmessig
organisering og ansvarsfordeling:
Samhandling mellom forsvarets eget helsevesen, FSAN og det sivile samfunn byr på flere utfordringer. Det er trukket opp føringer i stortingsmelding 34, som danner rammene. SIOPS mener dette kan utvikles videre med henblikk på mer sømlinjeformede tjenester.
I St.mld 34 er det laget en modell hvor 5 regionale sentre for vold og traumatisk stress (RVTS) skal veilede, utarbeide undervisningspakker og kvalitetssikre den regionale spesialisttjenesten. Dette er en betydelig utfordring all den tid de ikke har klinikk/ behandler pasienter, eller god nok forankring i klinisk praksis.
RVTS har en omfattende portefølje, men begrenset kapasitet og ressurser. Dilemmaer oppstår når mange aktører besitter ulik kompetanse innenfor samme omårde, parallelt opplever «alle» manglende ressurser. Konsekvens kan bli ansvarsfraskyvning, og avvisning av de som har behov for hjelp. Konsekvens av knapphet er harde prioriteringer, og man velger gjerne det felt man har størst interesse og kompetanse innenfor.
I dag står fastlegene fritt til å henvise hjelpsøkende lokalt uten å kunne forsikre seg om at mottakende innstans, har eller er oppdatert på kvalitet og behandlingsmetodikk. Mye taler for at dette er medvirkende til at tidligere soldater ikke syntes å ha tiltro til de som de henvises til, og som blir deres behandlere for kortere eller lengre tid (ref. FAFOs levekårsundersøkelse Helt hjem).
De oppgavene som må løses for tidligere soldater, vil være sammensatt. Før man tenker oppfølging, må imidlertid den enkeltes status kartlegges av kvalifisert personell. Kontor for Psykiatri og Stressmestring (KPS) står nærmest her. De bør foreta:
• Utredning av hjelpsøkende tidligere soldater
• Utstede en spesialisterklæring ved behov
• Henvise til lokalt DPS eller lokal spesialist med interesse for eller kompetanse innefor psykotraumatologi (med eller uten NAV avtale om finansiering).
• Kunne si noe om anbefalt behandlingsmetodikk
Etter fremsendelse og henvisning av den tidligere tjenestegjørende vil Kontor for psykiatri og Stressmestring kunne få tilsendt epikrise etter behandlingsavslutning. Dette vil gi FSAN en helt ny mulighet til å kunne drive forskning og oppfølging, samt være pådriver for at det etableres et samarbeid med lokalt kommunalt helsevesen i en ansvarsgruppe for hver enkelt, som forankres i en individuell plan.
For å kunne ta tak i disse oppgavene vil det være naturlig at Forsvarets eget helsevesen får pålegg om å bistå gjennom FSAN/Kontor for Psykiatri og Stressmestring. KPS følger allerede soldatpopulasjonen under oppdrag hjemme og ute, monitorerer, og har ansvar for soldatenes psykiske helse i et år etter endt tjeneste.
A Denne spesialistoppgave kan bare løses av de som har kunnskap om tjenestetid, oppdrag soldaten har vært i, tjenestens karakter og ikke minst tilgang til militære helsepapirer og krigsdagbøker. Disse informasjonene har det vist seg vanskelig for utenforstående helsearbeidere å få tilgang til (vanskelig å vite hvor du skal henvende deg) og ikke minst er referansene språklig og kunnskapsmessig en utfordring for terapeuter som ikke kjenner språk og kultur i en soldatmasse.
B. Forsvaret har innarbeidet en metodikk for utarbeidelse av spesialisterklæringer.
C. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har allerede gjennom sine utredninger og anbefalinger skrevet at de vil at det ved hvert lokale DPS skal foreligge en kartlegging av spesielle kvalifikasjoner av samarbeidende spesialister i forhold til kvalifikasjoner som for eksempel anoreksi/bullemi, psykotraumatologi etc. Forslag og insitament til gode rutiner også for oppfølging av tidligere soldater foreligger med andre ord allerede.
D. Behandling av tidligere soldaters psykiske plager er sammensatte. Plagene som skal behandles består oftest av flere diagnostiske kategorier, post traumatisk stress, angst, depresjon, rus etc. Og holde seg kontinuerlig oppdatert på behandling og utvikling krever nær kontakt med forsknings og behandlingsmiljøer.
SIOPS ønsker å understreke at selv om hovedoppgaven til KPS er å gi råd om opprettholdelse av forsvarets stridsevne, vil en formalisering av ansvar knyttet til deres utredningsansvar bidra til erfaringsoverføring overfor sivilt helsesytem. Tilpasning ifht KPS innebærer at grensen for oppfølging av skadde veteraner kan bestå innenfor ettårsperiode, med unntak av utredningsfasen. Utrederne vil ha spisskompetanse på feltet, og samtidig være en viktig aktør som erfaringsoverfører.
Det bør være tydelig definert, og klart ansvar for konkret klinisk veiledning til helsepersonell, og lose traumatiserte inn i behandling. Det må tildeles ansvar, og en plikt til å bruke ressursene sine på området. Det er maktpåliggende at man organiserer og systematiserer den kunnskapen og kompetansen som allerede foreligger, spisser kompetanse, og sørger for at ansvarsforhold blir tydeligere. Det hindrer duplisering, og gjør tjenestene mer effektive. Samhandlingen mellom miljøene er helt nødvendig. Informasjon bør sentraliseres, og man bør vurdere å etablere en instans som koordinerer og besitter oversikt over ulik kompetanse og som har mulighet til å gi informasjon både til brukere og de som har sitt virke innenfor behandlingsapparatet. Som et første steg i en slik avklaring, bør det tas initiativ til en nasjonal møteplass der alle aktører på feltet får mulighet til å samles med den hensikt å vurdere framtidig målrettet organisering. SIOPS bidrar gjerne i dette arbeidet.
Fra vernepliktig til veteran". Ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner (St.meld. nr. 34 (2008-2009)
16.09.10. Åpen høring i Stortingets forsvarskomité onsdag 20. mai 2009. Forsvarskomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak: "Fra vernepliktig til veteran". Ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner (St.meld. nr. 34 (2008-2009)).
Les mer>>
Stortingsmelding nr 34 (2008-2009), "Fra vernepliktig til veteran". Om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner.
09.08.10. Formålet med St.mld.34 er å legge føringer for hvordan man skal ivareta personell gjennom forebygging av sykdom og skader. Videre vurderes det hvordan man skal styrke oppfølgingen etter oppdrag og bidra til anerkjennelse etter tjenesten. Meldingen er også ment å bidra til å øke forståelsen i samfunnet for det særskilte denne gruppen personell utfører av oppdrag, deres situasjon og behov. Tverrsektorielt forvaltningssamarbeid står sentralt.
Relevante artikler og publikasjoner
02.07.10. FAFO leverte levekårsundersøkelsen Helt hjem 19 november 2009. Undersøkelsen ble bestilt av SIOPS. Hovedformålet med pilotstudien var å kartlegge levekårene til soldater som har pådratt seg skader som følge av internasjonale operasjoner. Stortingets helse- og omsorgskomitè har oppfattet denne undersøkelsen som så viktig at de i sin merknad til innstilling, har vurdert at det er nødvendig å gå videre med en omfattende levekårsundersøkelse som omfatter både skadde og ikke skadde veteraner.